– Bransjen har slitt med et useriøst stempel og cowboyvirksomhet
Godkjent Callcenter-ordningen har allerede eksistert i over 12 år. Nå ser de som står bak at stempelet har hatt en effekt.
– Callsenter-bransjen hadde veldig godt av et seriøsitetsstempel. Tanken har hele tiden vært å drive fram et kvalitetsbevis for kundene, og ikke minst for oppdragsgiverne, forteller Camilla Forgaard Rukin.
Hun er advokat og jobber for Virke, som er hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen. De har satt i stand ordningen sammen med Annonsørforeningen (ANFO).
– Bransjen har tidligere slitt med et useriøst stempel og cowboyvirksomhet. Godjent Callcenter skal sikre forbrukervernet og bidra til at arbeidsplasser blir tryggere og bedre. Slik sikres også bransjens fremtid. De som kontakter et godkjent callsenter skal vite at de kontakter en seriøs aktør, sier Rukin.
Da det hele startet i 2009 ville ikke det statlige arbeidstilsynet håndtere en slik ordning. Rukin sier derimot at de lever godt på egen hånd.
– Vi må bare klare å promotere og synliggjøre dette arbeidet i stor nok grad, så lever vi godt som en privat ordning, sier hun.
Følges nøye opp
31 callsenter i Norge har så langt fått verifikasjonsstempelet på seg. Rukin håper at flere og flere melder seg på i framtiden. Dette skjer ved at aktørene tar initiativ selv, og melder seg inn.
– De må legge ved en søknad, og vise til at de følger alt fra skattelovgivningen til bransjenormen. Også skal vi ha en ekstra forsikring på at all regulering etterleves, og se eksempler på arbeidsavtaler, forklarer hun.
Aktørene blir også fulgt opp over tid. Dette skal sikre at Godkjent Callcenter-stempelet ikke bare blir brukt som en fasade.
– Når de får godkjent første søknad, så gjelder den for tre år av gangen. De må også ettersende dokumentasjon etter første og andre år som medlem, og etter tredje år må de søke på nytt. Dette konseptet bygger på tillitt og åpenhet, så vi må også kunne stole på at aktørene gjør det de skal. Dersom det blir kjent at noen ikke etterlever kravene, vil vi først gå inn og ha en oppklarende samtale før de eventuelt blir fratatt stempelet, forteller Ruki.
Oppdragsgivere er også viktige
Videre understreker hun viktigheten av at bransjen står sammen. Dersom det settes høye standarder for hvordan et callsenter bør drives, vil det heve kvaliteten og opplevelsen for alle involverte, mener Rukin.
– Markedsføringsloven er for eksempel stadig utsatt for endringsforslag fra populistiske politikere. For eksempel da det ble forsøkt vedtatt at inngående salg ikke lenger skulle være lov, eller at det skulle bli mulig å reservere seg mot det. Hvis dette hadde skjedd, ville mange arbeidsplasser ha gått tapt. Ved dette tilfellet så vi hvor viktig det er med en samlet bransje, sier hun.
For å fremme ordningen er de ikke bare opptatt av at aktørene selv ønsker å bli bedre. De vil også ha kunder og partnere som setter tydelige krav.
– Vi har lagt stor vekt på å promotere ordningen i ulike kanaler og fora. Men oppdragsgiverne til callsentrene kan også bidra. Hvis de for eksempel setter som vilkår at de kun ønsker å jobbe med godkjente aktører, vil det signalisere at dette betyr noe, sier Rukin.
